Gled deg ikke , fiende

(fra IB; Thomas Teglgaard 20.juli)

Mi. 7,8: 'Gled deg ikke over meg, min fiende, for faller jeg, står jeg atter opp. Og sitter jeg i mørke, er Herren mitt lys.'

Er det en synd som stadig plager deg? Jeg snakker ikke om at du har gitt opp kampen og bare gjør som det passer deg, - 'siden du nå allikevel ikke klarer å bli noe bedre og så får Gud ta deg som du er eller la være'. Nei, jeg mener: Er det noe galt du gjør igjen og igjen, og hver gang tenker at nå er det siste gang, nå skal det ikke skje mer for du skal kjempe imot osv?

Hvis det er tilfelle, så er ordene fra Mika boken til deg.

Og til deg som er i ferd med å innrømme at det jo allikevel ikke blir noe bedre og som derfor lever med synd uten å gjøre opp med den: 'Omvend deg! Bekjenn synden for Gud, så vil han med en gang tilgi og ingenting vil stå mellom dere. I evigheten skal dere juble sammen.

Tilbake til deg som kjemper: Til deg som ikke forstår deg selv. Du vil så gjerne gjøre det som er rett, allikevel skjer det stadig at du gjør det gale. Du vil virkelig det gode, men det er ikke nok. Gang på gang skuffer du deg selv, ber Gud om tilgivelse. Og hver gang sitter du med en følelse at nå gidder sikkert ikke Gud mer.

Og Satan: gjett om han sitter og godter seg. Han sier til deg: 'Du kan ikke fortsette å innbille deg at du er Guds barn. Vet du ikke at troen skal gå hånd i hånd med gode gjerninger. Er gjerningene dine noe å skryte av? Du hører latteren hans, og det verste er at han har god grunn til å le for hans beste allierte er deg selv.

Men akkurat nå, idet avmektigheten og desperasjonen holder på å få overtaket: akkurat nå skal du vende deg til Jesus. Si til ham: 'Nå har jeg gjort det igjen, jeg er lei for det og jeg ber deg om å tilgi meg!' Og så tilgir Gud deg! Er det ikke fantastisk? Da kan du ta Mikas ord og vende deg til Satan, som fremdeles sitter der og maser. Si: 'Gled deg ikke over meg, min fiende, for faller jeg, står jeg atter opp. Og sitter jeg i mørke, er Herren mitt lys'. Det kan godt være mørkt omkring deg. Det kan være kullsvart i og omkring deg. Men Guds lys skinner, og selv det svarteste mørke vil aldri kunne få bukt med det! For du skjønner: Det avgjørende er ikke hvor mange synder du har begått, men Guds utrolige nåde!

1 Joh. 1,9 og 2.2: 'Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.. Han (Jesus) er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.'